Bank Axess
VISA
VISA
MasterCard
MasterCard
Bring
Posten
Mypack

Nyheter

16.02.2018 - Trådløse godbiter fra Saramonic, fokuslinse, synkkabler og bæreveske til fjernutløsere.

Klikk her for full oversikt.

Facebook

 
Johnny Haglund

Johnny Haglund (f.1965) utdannet seg først til ingeniør, men oppdaget hurtig at han ikke var skapt for å arbeide med 4 vegger rundt seg. Han begynte å reise verden rundt i 1988, og de første årene reiste han som backpacker, men alltid med kameraet i ryggsekken. Han tilbrakte 6 måneder på reise og 6 måneder hjemme i Norge for å finansiere reisene.

Johnny har alltid hatt en svakhet for det ville i naturen. Jo mer isolert, fjernt og mystisk destinasjonen er, desto bedre. Etterhvert opparbeidet han seg erfaring og reiste dypere inn i jungelen, høyere opp i fjellene og lengre inn i ørkenene. Hans første artikkel ble publisert etter en tur til Irian Jaya (Vest-Papua - Ny-Guinea) i 1994. Han fløy til en fjellandsby ved navn Wamena og fikk noen lokale til å hjelpe seg med utstyret før han la på vei på en 250 kilometers fottur gjennom tykk jungel til nordkysten. Etter 2 uker mistet de oversikten over hvor de var, og de neste 28 dagene tilbrakte de i jungelen før de endelig fant veien tilbake. Etter dette begynte han å skrive for et norsk tidsskrift, og et par år senere ble det yrket hans.

I dag jobber Johnny fulltid som freelancefotograf og skribent, og han har skrevet og fotografert materiale til over 500 artikler for forskjellige tidsskrifter og magasiner. I tillegg har han skrevet 5 bøker, og er ofte å finne som foredragsholder der han forteller om sine mange reiser til eksotiske destinasjoner verden over. Han er Canon Nordic Photographer og prisvinner hos både World Press Photo og Pictures of the Year International.

Med jungler, gjørmehull, vulkaner og svovelgass som arbeidsmiljø kunne vi kunne ikke forestille oss en bedre egnet mann til å teste om Fotopros stativer virkelig er så bunnsolide som de påstår. Hvordan det gikk kan du lese under. 



Som dokumentarfotograf med hele verden som arbeidsfelt, bruker jeg ofte stativ. Jeg har selvsagt kamera som fungerer ekstremt godt i lite lys og som selv på høy ISO gir lite støy. Likevel er stativ veldig viktig for meg – og det av hovedsakelig to grunner; med et stativ kan jeg skape effekter jeg ikke kan gjøre med kamera på frihånd. For eksempel ved å forlenge lukkertiden slik at ting som er i bevegelse blir litt uskarpe, samtidig som alt annet er sylskarpt. Og selvsagt, hvis lyset er veldig svakt men jeg ikke ønsker eller kan bruke blits/kunstig lys, setter jeg kamera på stativ og forlenger lukkertiden litt. Dermed klarer jeg å trylle frem et bra eksponert bilde av noe som egentlig er altfor mørkt. Slike situasjoner er jeg faktisk ofte i.

 Av disse, og flere grunner, drar jeg aldri på jobb uten stativ. 

Under et nylig oppdrag i Indonesia, fikk jeg muligheten til å låne med meg et karbonstativ fra Fotopro; L-74L. Førsteinntrykket var overraskende bra; til tross for stativets lave vekt er det både høyt og ikke minst usedvanlig stabilt.

Men nytt utstyr krever alltid litt testing og prøving før det føles riktig og det er vel ikke før du tar utstyret i bruk på ordentlig at du vet om det fungerer eller ei.

 

I starten var jeg litt skeptisk til hurtiglås-system, det som låser kamera (via en kameraplate skrudd under kamera) til stativhodet. Hva om strammeskruen, som må skrus fast for holde det hele på plass ikke blir strammet skikkelig, noe som kan skje i en litt stresset situasjon? Kan kamera da skli av? Jeg testet dette i forkant og fant ut at det faktisk ikke er mulig, takket være spor der kameraplaten festes på stativhodet og en skrue under kameraplata (som sitter under kamera). Skruen stopper det hele fra å skli av.

Dette er glimrende, for denne strammeskruen kan i teorien løsne i kronglete omgivelser, som i ei grotte for eksempel. (i løpet av mine tre uker i Indoneisa, skjedde dette derimot ikke en eneste gang).

Det er en rekke små detaljer ved stativet som jeg fikk glede av underveis, men det er spesielt en finesse jeg likte veldig godt og som jeg aldri har sett tidligere; det lille kulehodet mellom selve stativet og det store kulehodet. Dette er vel ikke et ordentlig kulehode, og derfor ikke så fleksibelt som det store kulehodet. Men i flere situasjoner hvor jeg hadde stilt opp kamera og satt det i posisjon, men brått hadde behov for å justere kamera bare litt, var dette lille kulehodet utmerket. Jeg brukte det en rekke ganger.

Mine oppdrag tar meg til steder på kloden som kan være forholdsvis tøffe for utstyret. Denne gang dro jeg langt inn i Borneos regnskog; fukt, gjørme og masse regn – men absolutt ingen problemer for stativet.

(Klikk for fullstørrelse)


Deretter dro jeg til en vulkan på Java. Svovelgass, syreholdig vann og skarpe steiner nede i bunnen av krateret; null problemer for stativet. Her fikk jeg også testet titan piggene på stativets ben. Suverene på karrig grunn. 
Og gummiføttene, som sitter utenpå titan piggene, falt ikke unødvendig av da jeg ikke trengte piggene (slik jeg har opplevd tidligere med andre stativer). 

(Klikk for fullstørrelse)


Mine neste oppdrag blir først i Peru deretter i Algerie. Fotopro stativet blir selvsagt med hit også.

Hilsen Johnny